Døden har krøpet litt nærmere oss det siste året. Den nasjonale tragedien som rammet oss 22/7 har tvunget alle til å reflektere litt mer over livet og døden. Ubehaget ved, og erkjennelsen av, at vi alle er sårbare og dødelige kan være krevende å ta innover seg, og det blir aldri hardere eller mer brutalt enn når unge mennesker dør. Jeg er opptatt av at døden i større grad inviteres inn i livet, da den er hard nok fra før, om vi ikke i tillegg skal legge et tabuslør over den. Les mer…

Forrige uke skrev jeg om den noe uforståelige pengestøtten som er bevilget til plateinnspillinger fra Fond for lyd og bilde til mææget godt bemidlede artister som Kurt Nilsen, DumDum Boys, Kaptein Sabeltann m.fl. At disse artistene trenger pengestøtte til å spille inn plater er noe jeg fortsatt har til gode å finne spesielt forståelig. Og det er ikke bare der i gården det foregår tildelinger av kulturpenger det er vanskelig å skjønne logikken bak her til lands. Les mer…

Tigging opptar mange. Det har jeg fått bekreftet i uka som har gått siden jeg sist skrev om det, på nettet og via e-post. Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Det Store Spørsmålet later til å være om man skal forby tigging eller ikke. I dag er tigging lovlig, noe det har vært siden et samlet storting opphevet løsgjengerloven og tiggerforbudet i 2005, men det er allerede politiske krefter som vil innføre forbud igjen. Les mer…

Sponsing av kultur er et kjent fenomen og svært vanlig i Norge. Den allmenne oppfatning er at dette er greit. De fleste er enige i at det er greit å bidra med en ekstra slant for å hjelpe kulturen litt på vei. I det politiske terrenget er Fremskrittspartiet tradisjonelt de som er mest negative til sponsing av kulturen, men også der i gården er det langt fra total motstand mot det. I Frp- styrte kommuner mottar også kulturen midler. For folk flest, må vite. Les mer…

Det tigges i Norge. I Tromsø også. Hver dag ser du dem rundt om i sentrum, sittende foran en vegg, med et pappbeger foran seg. Noen sier ikke et ord. Andre rasler med begeret. Enkelte av dem spør med en forpint, teatralsk stemme. Et fåtall stopper folk på gata. Det de gjør er ikke mulig å pakke inn i et penere ord enn tigging, for det er akkurat dét de driver med. Ren og skjær tigging. De fleste av dem er av utenlandsk opprinnelse. Les mer…

Nå er det ikke mye med den pågående terrorrettssaken jeg vil kalle spesielt normalt eller forutsigbart, men hadde noen fortalt meg at Lillebjørn Nilsens mest folkelige og joviale sang, «Barn av regnbuen», skulle bli lagt frem som et bevis på at den norske folkesjela er pervertert, i en rettssak om terror, ville jeg ikke engang ledd. Les mer…

Det er rart med det, hvordan noe kjapt blir etablert som en sannhet bare det gjentas nok mange ganger. Selv løgner kan fremstå som sannheter bare de gjentas ofte nok, noen sågar en illsint liten mann med rar bart brukte bevisst i sitt propagandamaskineri. Les mer…

Jeg er glad i fisk. På mange måter. Jeg liker å fiske; alt fra det vi kalte for å hekle sild (der jeg kommer fra), pilke torsk, fiske ørret på isen, fiske småsei fra land, kveitefiske med stang og jig fra båt, forsøksvis overlisting av sjøørret og laks i elv, og garnfiske i sjø og fjellvann (lovlig sådan). Det er noe av det artigste jeg vet, faktisk. I tillegg er det en av de få skikkelig sunne interessene jeg har. Les mer…