(side 2 Nordlys, 18.11.)
Vi blir tydeligvis mer og mer glad i å lage regler for å nå et stadig sunnere og mindre risikofylt Norge. Umiddelbart er det vanskelig å være uenig i at det er bra. Hvem vil ikke ha det trygt, og hvem vil ikke leve sunt? Her er nok flertallet ganske massivt, i hvert fall på det første. Og det er veldig vanskelig å argumentere mot noe som er til fellesskapets beste. Det sier seg selv. Solidaritet og empati kan knapt overvurderes.

Likevel er det drøssevis av variabler og innfallsvinkler en må velge å ta hensyn til om man skal diskutere hva som er bra for både den enkelte og fellesskapet. Individuell frihet og ønsket/retten til å egne valg er ett slikt moment. Et annet er om man skal hoppe på enkle «løsninger», der de dokumenterte effektene er høyst diskutable, men der tiltakene som blir gjort gir myndighetene troverdighet i henhold til å vise resolutt handlekraft og snarrådighet.

Det er ingen med vettet i behold som er for vold i samfunnet. Særlig den blinde volden, overgrep og voldtekter er opprørende å høre og lese om, fordi det gir et så utvetydig og krystallklart bilde av hvem som er gjerningsmann og hvem som er offer. Derfor er dette noe vi alle ønsker å bekjempe. At løsningen er en nasjonal innskrenking av skjenketiden i Utelivs-Norge er jeg derimot ikke enig i. På mange måter.

For det første er den indirekte demoniseringen av utelivsbransjen fullstendig gal. Det de restriktive kreftene mot utvidede skjenketider og antall skjenkesteder helt later til å se bort fra er et poeng jeg aldri kommer til å bli lei av å gjenta, men som likevel er overraskende lite vektlagt i debatten: For i motsetning til hva som skjer i de lukkede rom, på privatfester og for den saks skyld i De tusen hjem på julaften, er det kun i serveringsbransjens favn det faktisk blir utøvd reell kontroll.

Det er der folk blir nektet servering for overstadig beruselse, det er der ordensvakter griper inn i konfliktsituasjoner, det er der mindreårige blir nektet inngang eller tilgang til alkohol, og det er der man har mulighet til å ta hånd om de som på et eller annet vis er uskikket eller utilregnelige. Ordenskurs, sertifiserte dørvakter og opplærte bartendere blir sjeldent tildelt den ære de på alle måter fortjener.

Hvis det da likevel er en automatisk sammenheng mellom skjenketider og vold i samfunnet, burde man jo bare vært enda mer restriktiv. Hvorfor ikke stoppe skjenkingen klokka ett? Eller elleve på kvelden? Eller hvorfor ikke fjerne hele utelivsbransjen? Tankegangen er like logisk og smart som å inndra taxiløyver, nekte folk å kjøre taxi etter et gitt tidspunkt eller forby taxi- og pølsekøer fordi det ofte utøves vold der.

Å behandle de som går på byen som en homogen gruppe, der alle skal gå hjem samtidig, fordi noen få utskudd bryter lover og de gjeldende, sosiale kutymer, er ikke bare urettferdig og feil. Det er også krenkende i forhold til enkeltindividets ønske om å ta egne valg og å handle fornuftig. Og skjenkeloven er tindrende klar og enkel: De som er overstadig beruset skal ikke skjenkes mer alkohol. Ei heller de mindreårige.

At det likevel skjer er selvsagt dypt beklagelig, men dette kan ikke de seriøse aktørene klandres for. Da må man også begynne å kontrollere folk i hjemmene sine, og regimer som utøver slik praksis er heldigvis på stadig vikende front. Da kan ikke vi dilte i feil retning.

ALKOHOLSKJENKING: Vi kan like det eller ikke, men servering av alkohol på offentlige uteplasser, med kvalifisert personell som følger sin pålagte forpliktelser og retningslinjer, er den beste måten å kontrollere at skjenking skjer mest mulig sømmelig