I år blir det siste gang at du får musikk i julegave. Det skrev Jørn Dalchow, managing Director i daWorks Records i Dagens Næringsliv på lørdag. Så da er det vel sant, da? For det som står i avisa er jo alltid sant. Men ikke nok med det. Til neste år vil det heller ikke være noen som får filmer eller spill i julegave. Disse bransjene lider nemlig akkurat samme skjebne som platebransjen, der streaming og nedlastning tar over for de fysiske formatene.

Og heter du Jo Nesbø, bør du også begynne å bekymre deg for privatøkonomien, for det som gjelder nå er elbøker. Å lese bøker trykket på papir er bare såååå 2011, altså. Og siden elbøker er så moderne og stilige, vil det heller ikke være noen som kjøper bøker om et år. Stakkars Jo Nesbø som både skal inn i film- og bokbransjen (og i tillegg sitter på rettighetene til Di Derre).

Han kommer neppe til å tjene ei krone neste år. Det vil heller ikke være et eneste saklig poeng med å lese ei bok. I hvert fall ikke om du skal tilegne deg kunnskap. Alt finnes jo på Wikipedia uansett. Og han derre Google vet jo det meste, og er dessuten tilgjengelig til alle døgnets tider.

Det er ikke lett å vite hva en skal gi i julegave til kulturinteresserte om et år. Konsertbilletter er det ingen vits å gi, for om et år er det sikkert sånn at ingen går på konsertene, men at det heller står et kamera foran bandet eller artisten, også kan man streame konserten via smarttelefonen sin hjemme i stua, mens du ser på en nedlasta film du fikk på e-mail fra en kjenning. Og så kan du se konserten på telefonen din via YouTube. Er jo nesten det samme, i tillegg til at du slipper å gå ut blant folk.

Kanskje et måltid mat, tenker du kanskje da? Et gavekort på en bra restaurant, f.eks. Men her må jeg skuffe. Til neste år vil nemlig samtlige restauranter ha lagt ned sine bedrifter i sin nåværende form. Da bestiller du heller mat via din iPad (alle har jo iPad), og så kommer det noen og leverer maten hjem til deg. Mest sannsynlig i et supersonisk romskip.

Man vil nok i det hele tatt ha kommet så langt om et år at man slutter å bry seg om såpass barnslige og tøysete faktorer som det at å spise mat også kan være sosialt og nytelsesesbasert. Til neste jul tror jeg derfor at ingen kommer til å spise julemiddag. I hvert fall ikke med poteter, for det blir du så tjukk av. Men en ferdig lavkarbojuice med mosa ribbefett, pinnekjøtt, sjy, multekrem og medisterkaker vil sikkert bli å oppdrive her og der. Man kan jo ikke kaste alle tradisjoner på båten, må vite.

Det er fascinerende å se hvor kåte vi er på å omfavne det nye og latterliggjøre det gamle, så snart en trend gjør seg gjeldende. Derfor blir det nok som skissert over, tror du ikke? Jeg husker da jeg var ung og så på ungdomsprogrammet «Halvsju». I spesialprogrammet «To Tusen og Halvsju», en gang på åttitallet, viste de oss hvordan de trodde at Norge kom til å være i 2007.

Jeg går fortsatt rundt og irriterer meg over at jeg ikke kan kjøre romskip til jobb og at jeg er nødt til å tilegne meg kunnskap, i stedet for å ta på meg en sånn hjelm når jeg sover som gjør at jeg lærer alt om natta og dermed kan tulle hele dagen.

Jeg husker på slutten av åttitallet at man kunne lese i avisa at vinylen var død. Den var ikke bare død. Det var til og med teit med vinyl. Noen få år senere var jaggu meg rocken død også. Så underlig da, at det kulturelt og teknologisk posthumt kommer ut rock på vinyl den dag i dag. Ny rock, til og med. Stikk i strid med hva eksperter og fremtidskåte smartinger sa.

For ikke å glemme hvor underlig det er at det i morgen åpner ei ny platesjappe i Tromsø. Som selger vinyl. Til og med med rock på. Kanskje synes noen at det fortsatt er gøy med fysiske produkter, og at det er artig med musikk i fysisk format? Noen, altså. Så la oss drømme og hygge oss. Det er mye artigere å være naiv.

JULA 2012: Her ser vi hvordan ei klassisk norsk jul kommer til å se ut om cirka ett år. PS: Romskipet var parkert i garasjen da bildet ble tatt.