Egon

Følges av 148 medlemmer.

Egon Holstad er journalist og kommentator i Nordlys. Her er hans blogg! For gamle innlegg, klikk her Kom gjerne med kommentarer til innleggene! Mer om sonen

Origo Egon er en sone på Origo. Les mer

Hvem er det de tenker på?

DØGNVILL: Her rett før Kaizers Orchestra går på scenen i 2008, den første gang festivalen gikk av stabelen på Valhall, og så langt tilbake i tid at norske kroner var gjeldende valuta og gangbar mynt på en festival på Tromsøya. Nå er det cashless som gjelder. Eller bonger.

Å betale med kontanter blir mindre og mindre vanlig her til lands. Jeg har nesten helt sluttet å ha cash på meg, og når jeg er i utlandet reagerer jeg på at f.eks. taxisjåfører ikke tar imot kontanter. Slik har vi nordmenn blitt i 2012. Å betale med kort er nok, i likhet med internett og innlagt vann, kommet for å bli.

I Festival-Norge er cash i ferd med å dø helt ut, ikke minst i Tromsø. Det er to betalingsløsninger som har erstattet mynter og sedler, og det er bongsystemer og innføring av et eget kort, det siste under det treffende navnet cashless.

Bongsystemet har sine svakheter ved at ubrukte bonger ikke blir vekslet inn i varer. Derfor har jeg tidligere utfordret Buktafestivalen (som bruker bonger) på å gi disse restpengene bort til et veldedig formål. De har fortsatt ikke svart. Hvilke summer det er snakk om her er det kun festivalen selv som vet, men et svært forsiktig regnestykke tilsier at det i hvert fall er et femsifret tall der det første tallet ikke er 1. Et sekssifret tall er heller ikke usannsynlig. Så lenge tallene ikke offentliggjøres vil folk fortsette å spekulere.

Likevel har bongsystemet et mer sympatisk trekk ved seg versus cashless-systemet, da hver bong ikke koster mer enn den varen du kjøper, mens cashless-kortet koster 50 kroner (eller 75 om du handler det på nettet). Og på nyttårsaften kan du bare pælme det. Verdiene tappes, og neste år må du uansett kjøpe et nytt. Skal du drikke om så bare ei øl eller ett beger brus på Døgnvill, må du i tillegg plusse på minst 50 kroner; et gebyr du altså betaler for, for i det hele tatt å få lov til å betale.

Cashless-systemet er for tiden utsatt for kritikk; både av forbrukere og Forbrukerrådet. Nå tror jeg personlig ikke at systemet er lovstridig. Så dum er ikke arrangørene. Det er heller ikke poenget. Men kritikken går på at de 30-40 festivalene som bruker cashless bevisst gjør det fordi det er store pengesummer som blir igjen på kortene til festivaldeltagerne etter endt festival. Pengene går så uavkortet tilbake til arrangørene, fordelt på hvor mange brukere (publikummere) hver festival har hatt.

Disse summene er også unndratt offentligheten, men med så mange brukere av systemet er det garantert summer i millionklassen det er snakk om. På spørsmål fra Adresseavisen (19.10.2011) vil ikke Christian Bryde i Espos, leverandøren av Cashless, gå inn på hvor mye, men mener det er «en betydelig sum» det er snakk om.

Det som provoserer med systemet er ikke at folk glemmer å hente ut penger de har til gode på kortene sine. Dét kan like godt rettes mot et folk som for tiden vasser i altfor mye penger. Jeg tror f.eks. ikke cashless hadde vært lett å innføre på en festival i Hellas. At det kostet ei øl for å kjøpe ei øl er neppe et konsept som hadde slått spesielt bra an hos svakt bemidlede folk som er tvunget til å tenke økonomisk, også når de drikker. Dét gjør derimot de færreste av det segmentet i Norge som utgjør festivalpublikummet.

Nei, det som provoserer er den unnvikende og svært lite troverdige retorikken fra arrangørene om at dette systemet utelukkende praktiseres «av hensyn til publikum». Jeg hadde faktisk hatt mer sansen for det, om de sparte seg disse retoriske krokodilletårene, og heller sa at dette rett og slett bare er en effektiv måte å tjene inn «en betydelig sum» ekstra kroner. For det er akkurat dét det er.

Og hvis dette var det mest optimale opplegget for publikum for å unngå køer (altså at alle må stille seg i en ekstra kø for å kjøpe kortet eller bongen de er så heldige å få kjøpe for å slippe å stå så mye i kø), er det mulig at folk hadde tenkt annerledes. Men så lenge samtlige vet at dette konseptet primært genererer ekstra penger i festivalkassa, skorter det på troverdigheten og den angivelige omtanken for festivalgjengerne. La meg minne om at disse pengene er summer festivalene har sopet inn for varer de ikke har trengt å selge.

Synes de således at dette er penger de har fortjent å måke inn på sine bankkonti? Jeg håper ikke det. Og hvis det overhodet ikke er de ekstra pengene som kommer inn som er det egentlige målet med ordningen, spør jeg igjen: Hvorfor ikke da gi pengene til veldedighet? Da hadde alle blitt fornøyde. Publikum hadde med fullt overlegg visst at de hjalp noen trengende og dermed smilt gjennom hele køen, festivalene hadde sluppet mistanker om ufortjent griskhet, og noen som virkelig hadde trengt pengene ville blitt kjempeglad.
Så: Tar dere utfordringen?

Vist 227 ganger. Følges av 1 person.

Kommentarer

forbrukerombudet er på saken:

http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.8315668

Annonse