Viser arkivet for stikkord alkohol

Edruelighet kan være så mangt

Stump tøvpratet

Så lenge de helsekåte nymoralistene fortsetter å messe ut det paranoide gnålet sitt, kommer jeg bestandig til å gnåle tilbake. Det er et løfte. For jeg nekter simpelthen å la deres kollektivt moralistiske hysteri få stå uimotsagt.

Og vi har hørt det før, og kommer sikkert til å høre det igjen: Nå har amerikanske forskere (igjen!) funnet ut at filmstjerner som røyker i populære filmer mest sannsynligvis genererer økt røyking blant det publikum som ser på filmen. Konklusjon: Vi må sette opp aldersgrensen på filmer med røyking, og vi må anmode regissørene om å skyte færre scener der skuespillere røyker.
Og helsemyndighetene i den vestlige verden jubler over initiativet. Også i det kjernesunne foregangslandet Norge.

I utgangspunktet er dette en retorikk som bare burde generere lette skuldertrekk og nedlatende fnising. Men det går ikke så lenge masse presumptivt oppegående mennesker i maktposisjoner mener dette i ramme alvor. For nå er jeg lei av denne perspektivløse paranoiaen fra – ironisk nok – sykelig helseopptatte friskuser.

Røyk er skadelig. Veldig skadelig. Og røyk forårsaker hvert år helseproblemer i befolkningen som koster samfunnet enorme summer. Likevel er det nå en gang slik at både tobakk, alkohol, sukkertøy, boller, wienerbrød, brus, feite pølser, pizza med dressing og privatbilisme – enn så lenge – er hundre prosent legalt, og så lenge noe er lovlig får en også ta høyde for at folk benytter seg av det.

Og til tross for at det er masse folk som sliter med livsstilssykdommer som følge av for høyt konsum av den ovennevnte styggedommen, er det også de av oss som faktisk ønsker å ha det gøy noen timer før vi går i torva, og som synes at livet dreier seg om mer enn bare å overleve, noe vi til slutt ikke gjør uansett.

Vi kommer alle til å dø, det er det eneste vi vet om de tarvelige livene våre, og jeg har absolutt ingen problem med å både anerkjenne, akseptere og vise tommelen opp til de som ikke vil ha det gøy, men som i det lengste prøver å holde døden på avstand ved å leve et asketisk liv.

Det er deres valg, akkurat som det er mitt valg og gå ut på byen kommende helg, drikke flere bayere, noen glass vin, et par Fernet Branca og strirøyke sigaretter med begge hendene, gjerne etter å ha inntatt et måltid som inneholder både rødt kjøtt, fett, salt og sukker. Eller drive med basehopping, fridykking, maratonløp, tindstigning eller bygge modellfly. Eller verve meg og frivillig dra til Afghanistan og drepe andre mennesker.

Det er lov, og noen velger å gjøre det. Så kan vi heller ta en diskusjon på om det er klokt eller ikke, men dét er en helt annen sak. Hvis jeg har lyst til og liker noe, og det er innenfor lovens rammer, gjør jeg hva jeg vil. For jeg liker å tilfredsstille egne ønsker og ha det godt. I og med at jeg i morgen kan få en takstein i hodet og dø, eller få en diagnose med en uhelbredelig sykdom, akter jeg å ta vare på livet mitt også utover det rent somatisk helsefornuftige. Det er mange måter å gjøre kropp og sinn fornøyd på.

Og jeg vil stille meg foran og forsvare skuespillere og musikere som poserer med sigaretter i munnvikene sine. Fordi det er noe verken myndigheter eller noen andre har noen verdens ting med å gjøre. Hvor ble det av demokratisk opparbeidede verdier som kunstnerisk frihet, ytringsfrihet, individuell frihet og retten til å bestemme over seg selv? Og hvor skal vi sette grensene?

Skal vi forby filmer og sangtekster som fremmer utroskap, drap, bilkjøring over fartsgrensene, narkotikamisbruk, alkoholkonsum, sukker- og saltspising og ubeskyttet sex? Da hadde jaggu «Sopranos», «Mad Men» og «Gudfaren» blitt gøyale saker. Og skal Nick Cave, Sheryl Crow, Tom Waits, Iggy Pop, Madonna og Natalie Imbruglia la være å røyke på coverbilder, fordi de muligens vil påvirke noen viljesvake fans til å synde selv?

Hvis svaret ditt er et rungende ja har du litt av et forklaringsproblem, om du ønsker å være konsekvent i tankegangen.

Kulturformidlere, herunder musikere, skuespillere, regissører, forfattere, billedkunstnere osv. skal være opptatt av én eneste gjerning, og det er å levere gode produkter innenfor sine respektive felt, så får heller forskere og myndigheter gå i bresjen for holdningskampanjer og forebyggende arbeid.

Kultursektoren får de derimot holde de moralske pekefingrene sine langt unna.