Viser arkivet for stikkord cashless

Hvem er det de tenker på?

DØGNVILL: Her rett før Kaizers Orchestra går på scenen i 2008, den første gang festivalen gikk av stabelen på Valhall, og så langt tilbake i tid at norske kroner var gjeldende valuta og gangbar mynt på en festival på Tromsøya. Nå er det cashless som gjelder. Eller bonger.

Å betale med kontanter blir mindre og mindre vanlig her til lands. Jeg har nesten helt sluttet å ha cash på meg, og når jeg er i utlandet reagerer jeg på at f.eks. taxisjåfører ikke tar imot kontanter. Slik har vi nordmenn blitt i 2012. Å betale med kort er nok, i likhet med internett og innlagt vann, kommet for å bli.

I Festival-Norge er cash i ferd med å dø helt ut, ikke minst i Tromsø. Det er to betalingsløsninger som har erstattet mynter og sedler, og det er bongsystemer og innføring av et eget kort, det siste under det treffende navnet cashless.

Bongsystemet har sine svakheter ved at ubrukte bonger ikke blir vekslet inn i varer. Derfor har jeg tidligere utfordret Buktafestivalen (som bruker bonger) på å gi disse restpengene bort til et veldedig formål. De har fortsatt ikke svart. Hvilke summer det er snakk om her er det kun festivalen selv som vet, men et svært forsiktig regnestykke tilsier at det i hvert fall er et femsifret tall der det første tallet ikke er 1. Et sekssifret tall er heller ikke usannsynlig. Så lenge tallene ikke offentliggjøres vil folk fortsette å spekulere.

Likevel har bongsystemet et mer sympatisk trekk ved seg versus cashless-systemet, da hver bong ikke koster mer enn den varen du kjøper, mens cashless-kortet koster 50 kroner (eller 75 om du handler det på nettet). Og på nyttårsaften kan du bare pælme det. Verdiene tappes, og neste år må du uansett kjøpe et nytt. Skal du drikke om så bare ei øl eller ett beger brus på Døgnvill, må du i tillegg plusse på minst 50 kroner; et gebyr du altså betaler for, for i det hele tatt å få lov til å betale.

Cashless-systemet er for tiden utsatt for kritikk; både av forbrukere og Forbrukerrådet. Nå tror jeg personlig ikke at systemet er lovstridig. Så dum er ikke arrangørene. Det er heller ikke poenget. Men kritikken går på at de 30-40 festivalene som bruker cashless bevisst gjør det fordi det er store pengesummer som blir igjen på kortene til festivaldeltagerne etter endt festival. Pengene går så uavkortet tilbake til arrangørene, fordelt på hvor mange brukere (publikummere) hver festival har hatt.

Disse summene er også unndratt offentligheten, men med så mange brukere av systemet er det garantert summer i millionklassen det er snakk om. På spørsmål fra Adresseavisen (19.10.2011) vil ikke Christian Bryde i Espos, leverandøren av Cashless, gå inn på hvor mye, men mener det er «en betydelig sum» det er snakk om.

Det som provoserer med systemet er ikke at folk glemmer å hente ut penger de har til gode på kortene sine. Dét kan like godt rettes mot et folk som for tiden vasser i altfor mye penger. Jeg tror f.eks. ikke cashless hadde vært lett å innføre på en festival i Hellas. At det kostet ei øl for å kjøpe ei øl er neppe et konsept som hadde slått spesielt bra an hos svakt bemidlede folk som er tvunget til å tenke økonomisk, også når de drikker. Dét gjør derimot de færreste av det segmentet i Norge som utgjør festivalpublikummet.

Nei, det som provoserer er den unnvikende og svært lite troverdige retorikken fra arrangørene om at dette systemet utelukkende praktiseres «av hensyn til publikum». Jeg hadde faktisk hatt mer sansen for det, om de sparte seg disse retoriske krokodilletårene, og heller sa at dette rett og slett bare er en effektiv måte å tjene inn «en betydelig sum» ekstra kroner. For det er akkurat dét det er.

Og hvis dette var det mest optimale opplegget for publikum for å unngå køer (altså at alle må stille seg i en ekstra kø for å kjøpe kortet eller bongen de er så heldige å få kjøpe for å slippe å stå så mye i kø), er det mulig at folk hadde tenkt annerledes. Men så lenge samtlige vet at dette konseptet primært genererer ekstra penger i festivalkassa, skorter det på troverdigheten og den angivelige omtanken for festivalgjengerne. La meg minne om at disse pengene er summer festivalene har sopet inn for varer de ikke har trengt å selge.

Synes de således at dette er penger de har fortjent å måke inn på sine bankkonti? Jeg håper ikke det. Og hvis det overhodet ikke er de ekstra pengene som kommer inn som er det egentlige målet med ordningen, spør jeg igjen: Hvorfor ikke da gi pengene til veldedighet? Da hadde alle blitt fornøyde. Publikum hadde med fullt overlegg visst at de hjalp noen trengende og dermed smilt gjennom hele køen, festivalene hadde sluppet mistanker om ufortjent griskhet, og noen som virkelig hadde trengt pengene ville blitt kjempeglad.
Så: Tar dere utfordringen?

Gi restbongene til et veldedig formål!

Buktafestivalens hovedinntekter er primært tredelt: Penger de får inn fra salg av billetter, salg av mat og drikke og sponsormidler. I dag har de aller fleste festivaler av en viss størrelse innført egne betalingssystem for kjøp av mat og drikke på festivalområdet.

Døgnvillfestivalen praktiserer et eget betalingskort som heter Cashless; et system som er mæææget tvilsomt på mæææget mange måter, (som tidligere er omtalt i denne spalte, og som skal kommenteres ytterligere). Bukta har et mer ryddig system, og som blir brukt av mange andre festivaler. De bruker bonger. Matbonger og øl/vin/brus-bonger. Les mer…

Gründerne lenge leve!

Har du tenkt deg på Uka i Trondheim som starter i morgen? Ikke dét? Hva med Norsk Rakfiskfestival på Fagernes i Valdres i november, da? Er du musikkinteressert kan de nemlig friste med mer enn bare råtten fisk, men også artister som Askild Holm og Vassendgutane. Hvorvidt det er en gjennomtenkt sammenheng mellom artistene og matretten vites ikke, men Norsk Rakfiskfestival praktiserer uansett betalingssystemet «cashless», som er det samme som både Gyldne Tider og Døgnvillfestivalen her i Tromsø brukte.

Og siden en av de enorme fordelene med å bruke dette kortet er at man kan benytte det hos alle de andre som har samme betalingsordning, kan det være lurt å sirkle inn noen nye arrangementer ganske snart. Men du må gjøre det inneværende år, for når nyttårsrakettene fyker til vers, går også cashless-pengene dine opp i røyk. Så ikke vent til det er Vinter-Døgnvill. Da er nemlig ditt cashless-kort fullstendig useless.

De resterende cashless-arrangementene i årets siste tre måneder er nevnte rakfiskfestival, en konsert med Jean Michel Jarre i Bergen og altså Uka i Trondheim. Da kan du få bruk for pengene som er igjen på kortet ditt etter Vallhall-arrangementene. Men mest sannsynlig blir nok pengene stående igjen på kortet og fordufter i lag med nyttårskalkunen- eller -champagnen. Som ønsket.

Jeg lar meg stadig fascinere over hvordan kreative hoder klarer å finne på nye metoder for å loppe penger fra folk. F.eks. bokklubbene som har håvet inn millioner på å sende ut «Månedens bok» til alle som har glemt å avbestille den, og som derfor har sett seg tvunget til å kjøpe froskekokebøker eller mediokre novellesamlinger fra ukjente, usbekiske forfattere. Cashless er nok en slik økonomisk genistrek. Forbrukervennlig er det i hvert fall ikke, men så er det heller ikke laget for andre enn arrangører og – ikke minst – firmaet som selger og håver inn på varen.

Cashless er et system som skal gjøre at du som festival- eller konsertgjenger «slipper» å ha med deg cash. At vi allerede har et system som heter bankkort har åpenbart ikke vært noen hindring i skapelsesprosessen av tullballet. Og du må ha ekstra penger for å kjøpe denne nye og kunstige valutaen. Pris: 50 kroner bare for å få selve kortet (75,- om du bestiller det på nettet).

Og når du har fylt opp kortet, kan du begynne å bruke det. For det lyssky firmaet Cashless (som kun er tilgjengelig på e-post og vanlig post. Jeg lurer på hvorfor. Kan det være for å slippe unna misfornøyde kunder?) er dette en kjempe-deal. For selv om de har noen snirklete og intrikate metoder forbrukeren kan skaffe tilbake de eventuelt ubrukte cashless-pengene (for et ironi-ord!) sine på, er det ingen tvil om at det ligger en vanvittig fortjeneste i alle de ubrukte restbeløpene folk av diverse årsaker ikke henter ut igjen.

Og jeg kan allerede høre firmaet hoppe ned i skyttergrava, med en retorikk om at det er hver enkelts ansvar å ordne tilbake egne penger, og at det overhodet ikke ligger noen spekulasjon i dette. Greit nok, men hvis det er slik at Cashless ikke casher massivt inn på denne sterkt forbrukerfiendtlige ordningen, foreslår jeg at de ved årsskiftet gir alle de ubrukte restpengene uavkortet til et veldedig formål; f.eks. til Unicefs arbeid for sultrammede barn på Afrikas horn. Noe sier meg at det ikke kommer til å skje. Den lyrisk sett alltid aktuelle Bob Dylan sang allerede i 1962, i låten «Talking Bear Mountain Picnic Massacre Blues»:

«Now, it don’t seem to me quite so funny/ What some people are gonna do for money/ There’s a brand new gimmick every day/ Just to take somebody’s money away».

Han kunne like godt brølt det i trynet på de kyniske gründerne bak Cashless-systemet. For det de driver med er nemlig ikke artig i det hele tatt.

CASHLESS: Et kort som erstatter kontanter. Som om ikke dét er nok erstatter dette kortet også kort. Og da trenger du ikke å ha betalingskort. Ja, bortsett fra cashless-kortet, da. Praktisk, ikke sant? I stedet for å ha ett kort får du et annet kort. Så har du to kort. Åh, hva skulle man gjort om det ikke fantes kreative mennesker som forenklet verden for oss?