Viser arkivet for stikkord dobbeltmoral

Om mangel på ryggrad

Den siste uka har vi vært vitne til mye rar polemikk, politisk u-svingpraksis, en politimester med borgermesterfakter og en skjenkepolitikk i Utelivsbyen Tromsø som det jaggu meg ikke er enkelt å skjønne om har en rød tråd. Hvis den da har noen tråd overhodet.

Det er få områder innen politikken vi er vitne til mer usammenhengende rør og utvisning av inkonsekvent praksis enn innen håndhevingen av skjenkelovgivningen. Jeg hadde nesten sluttet å irritere meg over dette, fordi jeg som forbruker opp gjennom årene har blitt vant til å forholde meg til så utrolig mye rar retorikk og politisk håndtering at det skal mye til for å ryste meg. Det skal det fortsatt. Så jeg er verken rystet, sjokkert eller forbanna, men tillater meg likevel å være aldri så lite forundret .

At politimester Truls Fyhn er ute og bjeffer i media, med mer eller mindre graverende karakteristikker av så vel kulturelle aktører, advokater som ikke deler hans syn og politikere med andre meninger enn hans, er i og for seg ikke noe nytt. Slikt har vi blitt vant med. Det går knapt noen dager uten dette skjer, så en dørgende stillhet fra den kanten ville vært betydelig mer oppsiktsvekkende, for ikke å si skummelt. Det som sjokkerer er likevel at mange –altfor mange– lokalpolitikere tillater å bli stigmatisert i til dels kraftige ordelag gjennom media fra en mann hvis jobb er å gjøre det han blir fortalt av nettopp dem. For det er nå en gang slik, at politiet skal gjøre som kommunestyret vedtar. Ikke omvendt. I hvert var det slik jeg lærte at det politiske systemet hang sammen, sist jeg gikk på skole.

Truls Fyhn er åpenbart fortsatt svært indignert og sjelelig filleristet over at Døgnvillfestivalen fikk lov å skjenke alkohol på et område der det ferdes både barn og voksne. Det må han selvsagt få lov til å være, selv om det i samme åndedrag er viktig å understreke at de fleste store festivaler i landet har nøyaktig samme praksis, uten at det har generert noen politiske bruduljer eller hissige debatter.

Øyafestivalen, Norwegian Wood og Hovefestivalen er bare tre eksempler. Fyhn er således åpent irritert over at dette vedtaket til Døgnvill gikk gjennom, og 8. desember karakteriserer han de politikerne som stemte for, altså det politiske flertallet i byen (som i praksis er hans arbeidsgiver og de som gir han ordrer – ikke motsatt) som ryggradsløse, eller «blottet for politisk ryggrad», som han så sympatisk sa til Nordlys. Dette fordi han mener vedtaket går mot deres edruskapspolitiske handlingsplan.

Tre dager senere er han ute igjen og kaller de samme politikerne vinglete og inkonsekvente, samt at de lider av en vi-vet-best-holdning (It takes one to know one, som det heter på godt norsk). Dette fordi politikerne i Tromsø har antydet at det ikke vil bli aktuelt å stenge skjenkingen i byen tidligere i helgene enn nå (kl. 03.00.). Argumenter om at det fortsatt mangler tilstrekkelig dokumentasjon på at dette faktisk har noen vidtrekkende konsekvens, utover omsetningen til utelivsbransjen, blir oppfattet som tøv.

Så skjer det fantastiske, nemlig at mange av politikerne viser at de er ryggradsløse, når de få dager etter antyder at de faktisk skal lytte på Fyhn. Eduardo da Silva, kanskje vår neste ordfører, sier sågar at de skal ha en grundig intern debatt om dette innad i Arbeiderpartiet, men at han ikke kan tenke seg at de kommer frem til en annen konklusjon enn at de blir nødt til å redusere skjenketiden. Ja, hva skal de egentlig med en grundig debatt om han på forhånd har bestemt utfallet? Det blir som fotballmanageren Brian Cloughs definisjon av demokrati: «Vi snakker og diskuterer i tjue minutter, og så bestemmer vi oss for at jeg har rett».

Så politimesteren burde egentlig føle seg prisgitt jo færre ryggrader som finnes i lokalpolitikkens anatomi, og i hvert fall så lenge aktørene svaier ustødig rundt leggene hans, som om han var en retorisk Gutten med polititryllefløyten.

Jeg er overhodet ikke for et totalt frislipp av bevillinger, og jeg vil ikke ha en manglende regulering av skjenking. Selvsagt ikke. Det burde vært lettere å få bevilling og samtidig lettere å miste den. Kun på den måten ville man både oppmuntre til et kreativt og sunt næringsliv i byen, samtidig som vi ville fått luket vekk de useriøse aktørene. Og de finnes selvsagt.

Men jeg er likevel glad for at politikere noen ganger har såpass ryggrad at de klarer å tenke utenfor sine egne handlingsplaner. At det finnes noe som heter skjønn og at de som bedriver kulturell aktivitet her i byen (uavhengig av om de har kommersielle eller idealistiske intensjoner) skal føle at Tromsø er en by som pulserer av liv, og ikke som dirrer av høymoralsk firkantethet.

Borgermester Truls: «_Du_ er uten ryggrad, og du er en dust og du vet ingenting og du er inkonsekvent». Fyhn orienterer kommunestyret i Tromsø og peker ut de han mener fortjener en ærlig karakteristikk fra ham.