Viser arkivet for stikkord eilertsen

Berusende trangsynthet

Å diskutere alkoholpolitikk er en enormt krevende øvelse. De ytre fløyene i polemikken er de eneste jeg forstår meg på. Ikke for at jeg er enig med noen av dem, men fordi de i det minste er konsekvente. Og der finner vi de som er motstandere av omtrent alle skjenkebevillinger det søkes på, fordi de er imot at det skjenkes mer alkohol, på prinsipiell basis.

Disse synes gjerne at alkohol er et onde man med fordel kunne ha fjernet fra jordas overflate, og i hvert fall i Norge. I beste fall bør åpningstidene innskrenkes mest mulig og alkohol gjøres mest mulig utilgjengelig.

I det politiske landskapet støttes dette synet, og i hvert fall praktiseringen av det, av en underlig konstellasjon. Den samkjørte troikaen består av de nevnte og prinsippfaste avholdsfolkene, religiøse moralister og ikke minst en fraksjon venstreradikale som av en eller annen grunn har null tro på at det fotfolket de vil skal bestemme i samfunnet samtidig er i stand til å bestemme over seg selv på en ansvarlig måte. Ordensmyndighetene er ofte på parti med troikaen.

På den andre siden av skalaen har vi de som er for å gi bevilling til enhver som ønsker det. Sprit vin og øl, og uansett tidspunkt, sted og anledning. Det finnes knapt et arrangement eller en aktør som er å anse som uansvarlig eller til risiko for helsen til folk. Den ytre, høyre fløy er ivrige i dette selskapet (eller skal vi si festen?), og har støtte fra enkelte liberalere i sentrum.

Jeg har liten lyst til at noen av dem skal få siste ord i saker som angår skjenking, både fordi vi trenger reguleringer av skjenking, men også fordi en for restriktiv skjenkepolitikk er både kulturfiendtlig, næringsfiendtlig og i tillegg nedlatende mot enkeltindividets evne til å ta selvstendige avgjørelser. Og jeg liker å ha om så en noenlunde tro på den enkeltes evne til tenke fornuftig.

Og derfor lar jeg meg fortsatt forundre over at Døgnvillfestivalen må ta imot så mange moralske pekefingre, og at utelivet i Tromsø til stadighet blir utpekt som en syndens pøl uten moral. Når da Venstres Jonas Eilertsen nærmest blir latterliggjort for at han foreslår å utvide åpningstidene i sentrum til klokka tre på andre dager enn fredag og lørdag, har vi hele problemet i et nøtteskall. For dette går fint i flere andre byer.

Og det gis til stadighet utvidet skjenking til de utestedene som måtte ønske dette de dagene f.eks. Buktafestivalen, Døgnvill, TIFF eller Nordlysfestivalen går av stabelen. Hvorfor folk vurderes til ha bedre vurderingsevne akkurat disse dagene må fuglene vite, men det er i praksis dette myndighetene sier. Forstå det den som kan.

Mulig Eilertsen hadde møtt større forståelse for synspunktene sine, hadde det ikke vært for at han og Venstre har inngått en allianseforlovelse med det partiet som har tatt til orde for salg av sprit på bensinstasjoner. Men det burde likevel være lov å diskutere skjenkepolitikk åpent uten å bli beskyldt for å være populistisk og ansvarsløs.

Tromsø er en by med et rykte på seg for å være pulserende, åpen og livlig. Utelivet er en av de direkte årsakene til dette, og således er det en disharmoni mellom den byen selv byens politikere er stolt av å presentere og det trangsynte klimaet som ofte regjerer i skjenkepolitikken.

Så når masse folk gjentar det påstått skandaløse forholdet mellom Døgnvills skjenking og at det er lov for barn å være på området, gjentar jeg også: Dette er ikke et problem på Norwegian Wood eller Øyafestivalen. Hvorfor skulle det da være et problem i Tromsø? Er vi mer uansvarlige her oppe?

At cirka hundre personer blir bortvist og geleidet vekk fra festivalområdet pga. overskjenking, som er politiets og festivalens offentlige tall, er nettopp en indikator på at det nettopp utøves kontroll og at ansvaret tas på alvor. Hundre pers, av totalt 33.000 er ikke mange i det hele tatt. Det innrømmer sågar politimester Truls Fyhn. Likevel vil både han og flere andre hindre barn og voksne inngang på samme festival. Fordi Døgnvill angivelig «ikke er et barneselskap».

Er det ikke? Jo, det er det. Det er dét også. De booker en rekke artister ment for barn, selger sukkerspinn og har en familiær ramme rundt festivalen. Og de oppfordrer de voksne til å ta med seg barna hjem klokka åtte på kvelden. Så kan de som vil la være å gå.