Viser arkivet for stikkord league

Det føles rimelig absurd å skulle foretrekke en rusten, hjemmesnekret kassebil foran en ny og strøken Porsche

Det halle kunne vært nok

En stor snakkis den siste tiden har vært debatten rundt det såkalte «gullegget» i Tromsø, en koloss av en hall, med hipt og moderne utseende, som med sin eggeformede arkitektur og sine storslåtte kapasitetsfasiliteter skal kunne bli et lokomotiv for både byens kultur-, idretts- og næringsliv (for uinnvidde: Tegningene av hallen har vist et gigantisk bygg som er arkitektonisk formet som et egg, og som derfor har fått det fiffige tilnavnet «gullegget»).
Nå ser det ut til at det ikke er et tilstrekkelig politisk flertall for å realisere en slik idé, og dette er neppe en tragedie for verken byen, Tromsøs befolkning eller kulturlivet.

Det er viktig med visjoner og det er viktig at det finnes folk med store tanker. Hvis ikke vil verden stå stille, og dét er ikke spesielt stilig. Derfor vil jeg heller ikke være noen festbrems, men det er likevel betimelig å minne om at selv den minste fest er nødt å forholde seg til et budsjett, for ikke å si virkeligheten. Den gode, gamle virkeligheten.

Menn (det er nesten alltid menn) med store tanker har tross alt gitt oss Den kinesiske mur, pyramidene, Operahuset i Sydney, Nidarosdomen og Peterskirken, og menn med store tanker har også gitt oss Mongstad, børskrakk, verdenskriger og finanskrisa.

Tromsø er en by med nesten kunstig høyt nivå på den kulturelle arenaen. Teater, festivaler av alle slag, klubbkonserter med alt fra visesang til metal, hip hop, electronica, punk, klassisk musikk, country og garasjerock, kino, restauranter og puber, kunstutstillinger og et utall forskjellige nisjeidretter og subkulturer. Alt dette er mer eller mindre godt representert i Tromsø.

Spør folk i Fredrikstad, Arendal, Sandnes, Bodø, Drammen, Moelv, Sarpsborg og Ålesund om de mener de har et like rikt tilbud som Tromsø (dette er byer på mellom 40.000 – 70.000 innbyggere), og jeg er rimelig sikker på at de fleste er litt misunnelige på Tromsø. Men dette tilbudet, samt mengden av tilflyttede mennesker uten noen medfødt klubblojalitet til TIL, er et minus for TIL. Så jeg tror ikke TIL noen gang vil trekke et snitt på godt over 10.000 per kamp, for å se Gutan spille mot f.eks. andre norske toppklubber som Sarpsborg, Hønefoss, Haugesund eller Strømsgodset. Dessverre. Kall meg gjerne festbrems, men jeg endrer ikke mening likevel.

Når det gjelder hvilke enorme muligheter en storhall vil gi for konsertvirksomhet, er det jeg blir aller mest oppgitt. Og motspørsmålet er enkelt: Hvilke artister er det vi snakker om, og hvem er det som skal betale for dem? I et glitrende skrevet oppslag under tittelen «Vad ska alla nya arenor fyllas med?» i den svenske avisen Dagens Nyheter, var det for litt over en uke siden en oversikt over de 32 (!) nye storhallene som er reist i vårt naboland bare de siste ti årene.

Alle hadde de budsjettert med enorme publikumsmengder til ishockey, fotball og konserter. De aller fleste av dem sliter økonomisk som bare juling i dag. Så å si ingen av dem har klart å etterleve forventningene, vyene og festtalenes innhold hva angår konsertdelen av planene for hallenes bruksområder.

Og Telenor Arena, rett utenfor Oslo, som har huset både AC/DC og Eurovision Song Contest, er nå i seriøst trøbbel, og kan til syvende og sist ende med å pælme fotballklubben Stabæk ut i friluft igjen. Da planene for storhallen ble lagt, skulle menn med store tanker innvie den med Bruce Springsteen-konsert og Stabæk-kamp mot Barcelona i Champions League. Ingen av delene har skjedd. Ingen av delene kommer til å skje.

Det er i dag kun en håndfull norske artister som har en publikumsetterspørsel på flere tusen mennesker, noe som automatisk betyr at de konsertene initiativtagerne primært har tenkt å hente hit er utenlandske. Med en estimert kapasitet et sted mellom 10.000 og 15.000 mennesker er det altså ikke snakk om obskure indieartister, men digre verdensstjerner.

Med all respekt for Mandelakonserten, Døgnvill og Buktafestivalen; disse er enten svært tidsavgrensede eller unike, enkeltstående evenement: Det er fullstendig hodeløst å tro at Tromsø by vil være i stand til å trekke digre, internasjonale artister på jevn basis. I konkurransen med byer og områder som er fra dobbelt til ti ganger større en oss er ikke Tromsø interessant nok til at det er realistisk å snakke om mer enn kanskje én til tre slike arrangementer i året, og da er man heller overhodet ikke garantert at arrangementene vil gå i pluss. Jeg trenger vel i så måte ikke si mer enn TIL, Tom Bendiksen og Bryan Adams for å helle litt nøkternhet i det berusede kulturbegeret.

Jeg mener ikke at vi i Nord-Norge skal stå med skinnlua i handa og nekte hverandre å tenke store tanker. Det er store tanker som ga byen universitet, katedral og sin tid sikkert også både bru til fastlandet og elektriske lys.

Men det finnes likevel noe et sted mellom kretsmesterskap i kinasjakk og Sommer-OL, og det finnes også mellomting mellom Royal Albert Hall og Rorbua og Nou Camp og Tromsdalen stadion.
Akkurat som det er forskjell på Barcelona og Tromsø.
På godt og vondt.

SKUFF: Sigurd klarte simpelthen ikke å skjule skuffelsen, da det viste seg at størrelsen på det nye stadionanlegget i Tromsdalen ikke helt svarte til forventningene som var skapt i media