Viser arkivet for stikkord ol

Klart, er det fest, så er det fest, og ikke noen forbanna homofest

Lattervekkende og naivt

(Nordlys, 10.juli, side 2)

Nyhetene i alle medier har vært fulle av alvorstyngede og nedstemte fjes. Det har vært monologer om moral og etikk, skuffelse og sorg. Søndag 8. juli 2012 var dagen da norsk idrett mistet sin uskyld og vi ble en del av Den store verden. Eller? Da nyheten om mulig kampfiksing nede i de norske fotballdivisjonene først dukket opp, brettet øyenbrynene mine seg bak i nakken. Kampfiksing? I Norge? Jeg var neppe alene om å tenke slik.
Les mer…

Logisk middelmådighet

Snart er det Ski-VM i Oslo. I nasjonal målestokk en riktig så stor begivenhet, så er det opp til den enkelte å bestemme om det er noe man har tenkt å bivåne fra TV-stolen, live fra tribunene eller om man rett og slett bare skal gi skikkelig beng i hele hopprennet, langrennet og alt det andre tullballet.

Sikkert er det uansett at VM på ski kommer til ta mye plass i mediene fremover. Du kan like det eller ikke, men du slipper ikke unna. Og nå ikke engang her i denne spalten. Men det skal selvsagt ikke handle om ski. Se, dét skulle tatt seg ut! Det skal derimot handle om sammensausingen av sport og musikk, for det er noe jeg ikke helt skjønner.

I gårsdagens Aftenposten har avisas kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås en lengre kommentar under overskriften «Kultur på kladdeføre». I utgangspunktet har han noen gode poeng, for han går artist- og kulturtilbudet etter i sømmene, altså det kulturtilbudet som er en del av det offisielle programmet under nevnte Ski-VM.

Programmet er selvsagt under enhver kritikk, noe også Dagbladet har fått med seg. I en helt bisarr kulturell grøt av black metal, jodling, homokor, Idol- og MGP-artister (og mye annet rart med sukker på) er det (tror jeg) gjort et forsøk på spenne bredest mulig i genre og alderssegment, for her skal det pinadø bli folkelig og tilgjengelig og noe for alle.

Det brukes 12 millioner kroner på denne beskjedne (i den totale VM-budsjett-sammenhengen) biten av arrangementet, og det store spørsmålet er hvorfor man da ikke har vært litt tøffere og mer kvalitetsbevisst når man har booket artister.

Det er lett å nikke anerkjennende til dette, være enig i at det finnes jo så utrolig mye spennende i Norge som kunne ha «plassert oss på kartet» (vi er veldig glade i å plassere oss på kartet), og at dette hadde vært en glimrende anledning til å vise frem alt det fine og flotte vi har som yrer, spirer og myldrer i norsk kulturliv.

For nå er det VM på ski, og da kommer det masse utlendinger hit, og når det kommer masse utlendinger, er det bare å peise på med all den kvalitetskultur vi har å by på, og som kan skaffe oss sårt tiltrengte eksportinntekter den dagen oljen (og fisken) tar slutt.

Og derfor spør Åmås retorisk: «Hvor er Datarock, BigBang, Maria Mena og Jaga Jazzist»? Og jeg kunne gjerne ha tilført: Hvor er Navigators, Ida Jenshus, Sivert Høyem, Darkthrone, Kråkesølv og Thomas Dybdahl? Svar: De gjør noe helt annet, og mest sannsynlig driter de skikkelig i hele forbanna Ski-VM. Med god grunn.

Og det er en grunn til at Maria Haukaas Mittet er artisten som har fått (den tvilsomme) æren å lage og fremføre den offisielle VM-låten. Det er ikke for at ingen har spurt Jenny Hval, Susanne Sundfør, Kvelertak eller Serena Maneesh. Det er rett og slett fordi Ski-VM ikke er i nærheten av å appellere til musikere med høye ambisjoner om å bli tatt på alvor.

Å stille opp som offisiell Ski-VM-artist har nemlig et mindre troverdighetsmessig aspekt over seg enn MGP (senior og junior). MGP handler iallfall om musikk. Og da skal man sikkert bare være glad for at Haukaas Mittet orker å stille med en sånn passe dårlig og hul låt. Kanskje til og med Lene Alexandra, Kurt Nilsen, Aylar, Jan Thomas, Alejandro Fuentes og Lise Karlsnes har takket nei? Ikke vet jeg.

Ski-VM bør først og fremst handle om spektakulære skianlegg, stilfulle seiersseremonier og fine rammer rundt de arrangementene som faktisk handler om nettopp Ski. Men hver gang et idrettsarrangement av en viss størrelse skal gå av stabelen, kommer alltid kravet om et musikalsk innhold med et stort mangfold og blabla bla.

Og det er dét som er en misforstått tanke. Akkurat som at noen av OL-entusiastene her i byen snakket om de kulturelle ringvirkningene et OL ville ha for lokale artister. Hvor mange band fra Salt Lake City og Torino begynte verden å digge, liksom? Og når følte du behovet for å se langrenn eller håndball på en rock-, jazz- eller klassisk konsert? Da har du i så fall vært på en ordentlig superdårlig konsert.

Som musikkelsker skulle jeg gjerne sett at det ble brukt mye mer penger på norsk musikkliv, men jeg tar rennafart og driter fullstendig i dette i forbindelse med Ski-VM. Da er jeg nemlig mye mer opptatt av at Norge skal ta flere medaljer enn Sverige. Og at Northug skal provosere sarte journalister og det lettskremte moralkorpset. Dét blir gøy, det!

SUSANNE SUNDFØR: Hun kunne blitt vår nye skidronning, men ble i stedet (sannsynligvis) utkonkurrert av Maria Haukaas Mittet (og Marit Bjørgen). Urettferdig og skikkelig, skikkelig, skikkelig dumt? Derom strides de lærde.