Viser arkivet for stikkord omskjæring

Vi må skille snørr fra Hitler-bart

Det blir helt absurd å trekke rasist- eller jødehatkortet

De som skjærer i penisene til forsvarsløse og friske babyer må tåle at det blir gjort narr av dem

Forby omskjæring av barn

Abid Raja: Venstrepolitikeren mener motstand mot omskjæring av gutter vitner om kunnskapsløshet og etnosentrisme. Han er helt på bærtur. Foto: Anette Karlsen/Scanpix

Det har ikke gått upåaktet hen at Jenny Klinge, justispolitisk talskvinne i Senterpartiet, tidligere denne uken uttrykte at hun mener omskjæring av gutter er et overgrep og at det bør forbys i Norge. Ikke minst har hun hisset på seg venstrepolitikeren Abid Raja, som mener standpunktet vitner om både kunnskapsløshet og det han kaller «en beklagelig etnosentrisme». Han viser her til at jøder har praktisert omskjæring av gutter i over to tusen år, og at muslimer verden over også utøver samme praksis.

Omskjæring av jenter har vært forbudt i Norge siden 1995. De fysiske og psykiske konsekvensene her er vesentlig mer dramatisk enn hva tilfellet er med gutter. Likevel var deler av argumentasjonen mot å innføre forbudet helt parallell med den Abid Raja nå fører. Også den gang var det kulturhistoriske argumenter som ble brakt til alters, sammensauset med en velmenende retorikk rundt religionsfrihet og naiv kulturrelativisme.

Det er mye man har drevet med i mange tusen år som i 2012 ikke er gangbar mynt på verken det moralske, medmenneskelige, etiske, eller humanistiske plan. Tradisjon og antall år man har bedrevet noe kan likevel aldri være mer tungtveiende enn sunn fornuft. Den retorikken Raja her utøver er i så måte beinhard og enkeltindividsfiendtlig konservatisme, pakket inn i et falsk slør av glitrende liberalisme og omtanke for den enkelte.

Vi trenger ikke gå så utrolig langt tilbake i tid før vi finner uhyre grelle eksempler på lovfestede, inhumane holdninger her til lands. Vår egen grunnlov inneholdt f.eks. pur antisemittisme. I den såkalte «jødeparagrafen» står det f.eks. at «Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget». Loven var en videreføring av en lignende og tradisjonsbundet lov fra 16-hundretallet, og ble ikke fjernet før i 1851, etter fire omvoteringer.

Det var også forbudt å være homofil mann i Norge, helt til vi så sent som i 1972 pælma den sinnssyke loven på skraphaugen, selv om det også da var mange som uironisk og i åpent lende støttet seg mot hundre- og tusenårige tradisjoner som argument for ikke å endre på det.

Og da kvinner fikk stemmerett i 1913 kom det samme oppgulpet om lange tradisjoner og hvordan det aldri hadde vært sånn osv. Rosemarie Köhn møtte identisk holdningsslagg, og ordinasjonen av Ingrid Bjerkås i 1961, som gjorde henne til landets første kvinnelige prest, var et brudd på en 900 år gammel kirkelig tradisjon i Norge. Det er ikke alle tradisjoner som tåler adjektivet «stolte» foran seg.

Forandringer i samfunnet forårsakes ofte av at noen ønsker å gjøre det bedre. Omskjæring av små gutter er derfor høyst relevant å debattere uten å bli stigmatisert som intolerant eller etnosentrisk. Det er billig retorikk. Etnosentrisme er akkurat like meningsløst og moralsk lammende som det blind kulturrelativisme også er. Vi skal selvsagt søke etter og prøve å forstå andre kulturer, men vi skal også si fra når vi oppfatter noe som disharmonisk med vår egen moral og vår egen søken etter et bedre samfunn.

Å skjære i peniser på helt friske guttebarn faller ikke innunder dette i mitt hode. Å gjøre det av helsemessige årsaker når det er medisinsk påkrevd er ikke en del av denne debatten. Men å gjøre det av religiøse, rituelle og tradisjonelle årsaker er og blir egoistisk av dem som vifter med kniven, og er overhodet ikke en praksis der barnets behov står i fokus.

Jeg trenger i så måte overhodet ikke lang betenkningstid for å avgjøre hva jeg heier på av et forsvarsløst spedbarn uten taleevne og -rett, eller noen eldgamle, religiøse tradisjoner. Avgjørelsen om det skal skjæres i helt friske kjønnsorgan må alltid være et spørsmål der den det skal skjæres i må ha siste ordet. En naturlig lovendring hadde vært å samordne dette med den religiøse myndighetsalderen vi har Norge, altså 15 år. Så kan de få bestemme selv.