Viser arkivet for stikkord prøysen

Ærlige popnisser

Åh, det lakker mot jul! For handelsnæringa generelt, og for platebransjen spesielt, er jula i seg selv en diger julegave. Mange platebutikker selger mer i de neste seks ukene enn de gjør hele resten av året. Selv en ny verden, med stadig synkende salg av fysiske musikkprodukter går inn i en slags unntakstilstand i disse dager. Og det er ikke så rart.

I går ble det klart at hele katalogen til Ringos The Beatles for første gang legges ut som lovlig nedlastbare filer via iTunes, og dette alene vil selvsagt generere et voldsomt digitalt salg. Men som julegaver?
Nå er jeg personlig relativt lite julete av meg, og jeg har ikke så mange på lista over de jeg skal kjøpe gaver til. Men noen får, og musikk har alltid vært et veldig greit alternativ. Musikk, bøker og polvarer går ikke av moten med det første, men digital musikk innbiller jeg meg at ikke er høyt på ønskelista til noen, og spesielt ikke øverst på lista over romantiske gavealternativ.
«Til min elskede.
Sjekk innboksen din, du fineste i verden.
Koz og klemz,
hilsen Nissegon»,

og så skal vedkommende finne ut at jeg har gitt «Rubber Soul» og «Revolver» i gave som nedlastbare filer. Bare tanken er mildt lattervekkende. Så jeg tror at fysiske, harde pakker fortsatt vil ha en høyere, emosjonell valør i noen år til, også hos folk flest.

Og dette har også artister skjønt, og derfor gis det i disse dager ut et vell av juleplater, altså plater der artistene (som oftest) gjør koselige og friksjonsløse versjoner av velkjente julesanger eller (en sjelden gang) selvkomponerte trudelutter med en mild duft av nellikspiker og granbar.
Nå finnes det faktisk attråverdige juleplater innen de fleste genre; noen av dem regelrett formidable fonogrammer, men de blankeste ta alle, de er så klar og stor/ du ser’em ikke engang over taket der a Jormor-Matja bor.

Og grunnen er såre enkel: Motivet bak juleplater er akkurat det samme som at handelsstanden fyller opp hyllene sine med nissemasker, pepperkakeformer, julestjerner og alskens ekstremt sesongbasert, glitrende dingeldang: De ønsker å gjøre kjappe penger på det. Og det er helt greit og uproblematisk.

Jeg har ingen verdens ting imot at artister ønsker å tjene penger. Masse penger. Og jeg er heller ikke av den oppfatning av at de som allerede har tjent mye ikke fortjener å tjene mer, slik enkelte av dem som laster ned musikk ulovlig argumenterer med. Da må man også nekte å betale for bensin når man fyller hos Statoil eller Shell, for de er jo så rike fra før.

Mandags kveld slo jeg på Dagsrevyen, og på slutten av sendingen var det et sånn koselig kulturinnslag med de folkekjære artistene Kurt Nilsen og Silje Nergaard. Begge to slapp denne uka hver sin juleplate (helt tilfeldigvis er de to på samme plateselskap, så det var jo litt av en flaks at Dagsrevyen hadde spadd opp begge disse to på én og samme gang. Vanvittig gøy at verden kan være så utrolig tilfeldig, dere!), men til forskjell fra alle andre som gjør dette, kunne begge to avsløre at de rørende nok ikke gjør dette for penger i det hele tatt.

Kurt fortalte at han gjorde dette ene og alene fordi han (sitat)«har troen på noe», mens Silje kunne smile inn i kameraet og bedyre at dette plateprosjektet har hun altså (sitat)«ingen økonomiske forhåpninger til».

Og da er det jo bare å tro på hvert bidige ord. Synd da, at TV-innslaget var klippet slik at det ikke kom frem hvilket veldedig formål et eventuelt overskudd skulle gå til. Jeg tipper Redd Barna, men det er bare vill gjetning, altså.

Det kommer anslagsvis til å selges musikk for over hundre millioner kroner i Norge de neste seks ukene. I et marked der salget bare det siste året har gått ned med hele 20 prosent sier det seg selv at det er mange artister, managere, plateselskap, butikker, selgere, distributører og andre i bransjen som ser frem til endelig å ha det skikkelig travelt på jobb, som igjen betyr en ekstra, og for tiden sårt tiltrengt, slant i kassa.

Det synes jeg – helt fullstendig uironisk og uten et snev av sarkasme – er kjempebra for de impliserte. Godt da, likevel, å vite at vi samtidig har prektige hedersmenn og hederskvinner som Nilsen og Nergaard. I tider med stadig grunnere moral og mangel på holdninger, er det viktig å ha noen å strekke seg etter.
Kurt og Silje viser veien, akkurat som Julestjerna i Prøysens klassiker.
Takk for dét.

NISSE: «Hyyyyyysj! Hyyyyyysj! Hyyyyyysj! Vær snille som mus! Og hvis ingen går i ærlighetsfella, men passer seg for den, skal alle sammen snart få feire jul igjen!» Nissen gir norske artister noen faderlige råd og tips på veien som lakker mot jul.