Viser arkivet for stikkord stemmerett

Respektér sofaen

Hele 37,5 prosent av landets stemmeberettigede lot av forskjellige årsaker være å avgi stemme ved årets kommune- og fylkestingsvalg. Det har ikke vært måte på hvor mange som har uttrykt bekymring og indignasjon på demokratiets vegne over dette faktum. Effekten av terrorangrepet 22. juli ble altså ikke like demokratisk utslagsgivende som det mange hadde håpet på.

Hva årsaken til dette er, tevles valgforskere, politikere, akademikere og all de andre dyra i Hakkebakkeskogen om. Ingen har svaret. Ergo må vi andre også ha lov til å synse litt. Og dette handler altså om landet generelt og sett under ett. Ikke hver enkelt kommune eller by, noe som krever mange, lange og interne forklaringer.

Det som virker å være på det rene er at krisestemninger og kollektiv uro gjør folk mindre lysten på å ta sjanser, at de heller tviholder på det trygge og søker mot politiske valg de allerede kjenner innholdet i. I Norge vil dette tradisjonelt sett si at folk sokner mot de historiske gigantene Arbeiderpartiet og Høyre.

Det har også skjedd ved årets valg. Å gi 22. juli den hele fulle forklaringen er likevel for enkelt. Man vet at Arbeiderpartiet gang på gang har vist en formidabel mobiliseringsevne når det drar seg til, og Høyre har da også vokst jevnt og trutt på meningsmålingene lenge før tragedien i Oslo og på Utøya fant sted.

Nå er jeg selv av den oppfatning at en av de viktigste godene ved å bo i et fritt demokrati er retten til å treffe egne valg og gjøre som en selv vil, iallfall innenfor et relativt anstendighetsnivå og uten å bryte loven. Å la være å stemme er også en rettighet, og det dummeste vi som stemte gjør nå er å rakke ned på, uffe oss eller latterliggjøre de som avsto fra å benytte seg av stemmeretten sin.

For de har også bestemt seg. De har bestemt seg for å gi faen. Og vi kan mislike det herfra til evigheten, akkurat som vi kan velge å mislike at presumptivt oppegående mennesker stemmer på politiske partier vi selv ikke hadde tatt i med ildtang. Demokrati er også å godta at dine medborgere gjør andre valg enn du selv ville ha gjort.

Og til alle de hverdagsheltene som driver partipolitikk i Norge, for det mener jeg helt uironisk at dere er, så fremstår dere nok dessverre som dørgende kjedelige og uinteressante for mange. Selv tradisjonelle oppviglere og opposisjonelle partier som Frp og SV er ikke lenger noe gøy å stemme på, om man har lyst til å vise fingeren til det politisk etablerte Norge. Når Frp mest av alt ønsker å komme i styre og stell og bli et bredt parti «for folk flest», mister de ei fjær i hatten for mange.

Og et Frp som må drive en valgkamp med bremsene inne på fremmedfryktsaken mister mye av sin politiske attraktivitet for mange. Akkurat som miljøpartiet SV, som går i demonstrasjonstog utenfor Stortinget og roper slagord mot miljøpolitikken til regjeringen de selv sitter i.

Da er det lett å sitte igjen med inntrykket at de tradisjonelle opposisjonspartiene har det samme forholdet til reell politisk makt som bikkjer har til bilene de elsker å jage og bjeffe mot. For de aner virkelig ikke hva de skal gjøre når de tar dem igjen.

Og sentrumspartiene og de ytre fløyene mangler allmenn appell. Og da lar mange være å stemme. Fordi de tenker at det ikke er viktig nok om det blir Høyre eller AP. Da er det er deres demokratiske rett å slippe å mene noe. Dessuten er de strengt tatt inne på noe vesentlig.

SOFAVELGER: 37,5 % av de stemmeberettigede lot være å stemme ved årets valg. Det har skapt mange unødvendige og moralistiske bekymringer blant folk.