Viser arkivet for stikkord taxikø

Lytt til erfarne barfolk!

(var på trykk i Nordlys, lørdag 09.10.2010)

Over flere prangende annonsesider i herværende avis var budskapet klint utover. Det var bare å ta det innover seg. Vederstyggeligheten er kommet tilbake. Trøste og bære. Den vil plage meg og byen uten pause i to ulidelig lange måneder.

For å ta det minste problemet først: Det er nå alle juleannonsene begynner å piple ut overalt. Og jeg synes jula er ganske oppskrytt, og jeg pleier å være lei av den lenge før vi skriver desember måned. Men den er jo gøy for ungene som jeg ikke har, og artig for handelsnæringa som jeg ikke lenger er en del av. Og regelrett fabelaktig for dem som lever av juletrehogst og å tilberede uskyldige torskefileter i kaustisk soda. Som jeg heller ikke gjør. Bare annonsene gjør meg lei av julematen før jeg har begynt å spise den. Men det er ikke et problem. Det finnes en av-knapp på TV-en og det finnes takk og lov frie valg når man handler mat.

Denne sosiale fysaken jeg sikter til er av en helt annen og omseggripende karakter. Vi snakker verken om seig ribbe med så slapp svor at man kan blåse tyggisbobler av dem, ihjelkokte grønnsaker uten farge eller smak, ditto smakløs saus og sjy, eller poteter med større gummifaktor enn en middels sprettball.

Vi snakker derimot om den sesongbetonte, fæle, hjerneskadde, evneveike og onde lillebroren til helgefylla. Vi snakker om julebord. Annonsene med tilbud om tilgjengelige selskapslokaler får det til å kaldt nedover ryggen på meg. Faen, nå er galskapen i gang igjen. Som Homer Simpson så klokt ville sagt det: DOH!

Jeg er glad i å «ta meg et glass», noe som alle vet at egentlig betyr mange glass. Jeg liker å gå ut på byen, og jeg liker å drikke alkohol. Og jeg liker, og dette er like viktig, å bli oppfattet som iallfall noenlunde sivilisert. Derfor prøver jeg etter beste evne å pelle hjem om jeg merker at balansenervene er i ferd med å tape kampen mot øl, vin eller sprit.

Derfor har jeg heller aldri blitt nektet servering (med unntak av én gang, da en ivrig stuert på et fly nektet å selge en helt edru utgave av meg øl, fordi han anså meg som en trussel for sikkerheten, da jeg nektet å ta ørepluggene ut av ørene mine under den superdølle sikkerhetstalen før takeoff, men det er en annen historie).

Så jeg er en erfaren barmann. Og akkurat som at du skal lytte til erfarne fjellfolk før du labber ut i fjellheimen i påska, utrent og med sekken full av appelsiner og Kvikk Lunsj, skal du også lytte til erfarne barfolk før du legger ut på julebordsferd; mot høye og uoppnåelige tinder av rus, amoral og degenerert oppførsel, og før du gjør et mer eller mindre fåfengt forsøk på å frelse deg fra edruskapens klamme grep, som knuger deg resten av året.

Jeg vil derfor introdusere følgende barvett- og julebordsregler for inn- og utvortes bruk, og til allmennhetens hensyn. Og de er basert på de ni fjellvettreglene:

1. Legg ikke ut på bar uten trening.
Problemet med Julebord-Norge er ikke at folk drikker for mye. Problemet er at de drikker for lite til vanlig, og dermed gyver de løs på julebordet med et alkoholkonsum lik det de husker at de tålte da de var 22 år og alle indre organer i kroppen fortsatt fungerte noenlunde. Dette rådet – og sørgelige faktum – er jo i seneste laget å komme med nå (akkurat som at man ikke begynner å jogge frenetisk først to dager før man skal løpe Midnight Sun Marathon), men husk iallfall dette til neste års julebordssesong. Sørg i så måte for å drikke jevnt og trutt hele året, og ikke bare 16. og 17. mai, sankthansaften, fredagen før pinse, julaften og nyttårsaften, så vil kroppen i mye større grad vite hva som er i vente når julebordssesongen er i gang. Eller vær avholds. Det er selvsagt også helt greit, og da er du uansett utenfor fare.

2. Meld fra hvor du går.
De fleste i dag har GPS på mobilene sine. Plott derfor inn koordinatene når du ankommer julebordet og send en felles masse-sms til hele utboksen om hvor du er. Den magre trøsten, og det betryggende faktum, hvis du skulle miste telefonen i fylla, er at vi i Tromsø bor på ei øy, og skulle du i så måte rote deg bort, er det bare å krype ned i fjæra, og så følge fjærekanten helt til du kommer til ei bru. Da er det 50% sjanse for at du er nært sentrum og en taxiholdeplass. Hvis ikke er det bare å gå videre helt til du kommer til neste bru, ut fra den velkjente elimineringsmetoden. Da er du safe.

3. Vis respekt for været og værmeldingene.
OK, det kan være både tiltrekkende og sexy med en snerten og stram topp, åletrange hotpants og miniskjørt mindre enn et middels belte. Dress og smoking er visstnok også pirrende sett fra et hunkjønns perspektiv. Men ta, ikke for Guds skyld, men for din og dine omgivelsers skyld, med en sekk uteklær til du skal hjem igjen, og du skal stå i taxikø og sjikanere, trakassere og forulempe alt fra andre ventende, taxisjåfører som nekter å ha deg og din langt fra ferdigfordøyde lutefisk inn i bilen, og til de du selv mener å ha draget på, men som ikke engang er hypp på å ta i deg med ildtang. Høye stiletthæler og tynne lakksko på islagt fortau og i 10 minusgrader (+ balsfjordvind) er nemlig isolert sett et konkret bevis på at du er helt udugelig som partner, og at du er et potensielt dårlig forbilde for fremtidige barn. Og værmeldinga er det ingen vits å sjekke. Julebord i Tromsø er som kjent synonymt med drittvær.

4. Vær rustet mot uvær og kulde selv på korte turer. Ha alltid med det utstyret julebordet krever.
Her viser jeg til forrige punkt.

5. Lytt til erfarne barfolk.
Har du hengt med i teksten helt til nå har du iallfall prøvd. Gratulerer, og heng med videre!

6. Bruk kart og kompass.
Vel, det er ikke alle fjellvettreglene som like lett lar seg konvertere til Julebord-Norge. Dessuten er ikke kart- og kompassbruk en presumptiv suksessfaktor i kombinasjonen med en helflaske akevitt innabords, og der selv bruken av en iPhone kan vise seg å være i overkant av hva du er i stand til å mestre.

7. Gå ikke alene.
Er du alene på julebord trenger du en helt annen, og mye mer profesjonell, hjelp enn det jeg kan gi deg. Da står du til knes i problemer fra før, og av en helt annen og mye mer alvorlig kategori.

8. Vend i tide det er ingen skam å snu.
Hvis du står og sjangler foran bardisken, og du har en fornemmelse av at bartenderne er to synkront bevegende eneggede tvillinger, er nok sjansen mye større for at du har fått mer enn nok og at du ser dobbelt. Så se til helvete og pell deg hjem! Muligens litt flaut der og da, men i ettertid vil både venner, familie, samvittighet, hode, lever og nyrer takke deg dypt og ektefølt.

9. Spar på kreftene og grav deg ned i tide.
Dette punktet gjelder hvis du har gitt fullstendig faen og ignorert alle punktene over. Da bør du saktens bare grave deg ned i fjæra med én gang, altså før du i det hele tatt drar på fest. Og aldri komme opp igjen. Av allmennpreventive årsaker.

Dette kommer til å gå så bra, så. God jul!