Viser arkivet for stikkord tigging

Alle sammen bør oppføre seg

At tigging i Norge engasjerer er ikke noe nytt. Og det engasjerer voldsomt. Den siste uka har debatten tiltatt med enorm styrke, primært forårsaket av aksjonene til en gruppering av romfolket i Oslo. Det er overhodet ikke en debatt med lokal begrensning. Den foregår også i nord, ikke minst siden det også her er folk som har kommet langveisfra for å tigge til livets opphold. Klart det engasjerer. Noe annet ville vært underlig.

Likevel er det på høy tid å trekke pusten, roe litt ned, ta noen skritt tilbake og tenke seg om før man hastekonkluderer og slenger fra seg ytringer som nå har nådd et retorisk nivå man skulle tro hørte hjemme i en annen tid.

En viktig presisering her: Det finnes ingen enkle svar på hvordan denne situasjonen skal løses. Saken er både innviklet, mangefasettert og uoversiktlig. Det er heller ikke vanskelig å innrømme at ens egne holdninger og oppfatninger blir satt på en del prøver. Sånn som vi kan lese i dagens avis, når enkelte utesteder ikke vil tillate tigging ved sine etablissement. Dette er komplisert. Jeg har selv vært med å drive både butikk og utested i Tromsø sentrum, og det er ikke vanskelig å sette seg inn i problematikken. Likevel er jeg skeptisk til å lage for mye forbudsregler.

F.eks. er de aller fleste selgerne av Gatemagasinet Virkelig veldig høflige og lette å ha med å gjøre. Da bør vi også tåle å ha dem rundt oss. Det gjelder også for de aller fleste tiggerne. At noen ødelegger for andre ved dårlig oppførsel kan aldri brukes mot en hel gruppe. Det siste er elementær barnelærdom. Å skjære alle over én kam er aldri spesielt pent gjort.

Og man kan være så uenige man vil om tigging, og man kan mene sitt om at utlendinger okkuperer kirkelig grunn til egne campingplasser osv. Saken er fryktelig vanskelig. Likevel er det direkte skremmende, for ikke å si trist, å lese kommentarfeltene på nettet under denne debatten.

Én sak er at mange tar til orde for å ignorere et europeisk lovverk det er bred politisk enighet på Stortinget for å bevare. Så lenge vi har fri flyt av varer og tjenester innenfor EØS-området, vil det alltid være noen som vil utnytte det. Det er likevel en straight sak å mene noe kritisk om både EØS og ordningen. Da står det dårligere til med retorikken, som i flekkene er så inhuman og fremmedfiendtlig, hatsk og aggressiv at det er vanskelig å fatte at det det kommer til uttrykk fra er voksne nordmenn med både grunnskole og normal oppdragelse.

Kriminelle er kriminelle og drittsekker er drittsekker. Og i Norge skal kriminelle straffeforfølges. Det er det ingen oppegående mennesker som er i mot. Likevel er det mange som i debattens hete har spydd ut meninger jeg håper de skjemmes av når hodene har kjølt seg ned igjen.

Først i går orket jeg å lese meg gjennom et tosifret antall kommentarfelt om tigging generelt og romfolket spesielt. Her var det alt fra oppfordringer til kollektivt selvmord, indirekte ønsker om etnisk renskning (hvor spissformulert og «humoristisk» det enn var ment å være) samt beskrivelser av medmennesker som noe mindre laverestående enn dyr. At de er verdt mindre enn det steinkrateret de nå har bosatt seg i osv.

Et slikt språk og slike holdninger er rimelig identisk med det Nazi-Tyskland introduserte verden for på 30 og 40-tallet, og som til slutt tok livet av over en halv million av romfolket i systematiske konsentrasjonsleire. Nasjonal Samling hadde sågar en godt planlagt idé om å fullstendig utrydde romfolket i Norge, men krigen stoppet før de fikk satt den ut i praksis. Holdningene levde likevel godt videre i Norge også etter at nazismen ble pælma ut. Da begynte vi å tvangssterilisere dem her til lands, og loven om tvangssterilisering ble ikke fjernet før så sent som i 1977. Da vi hadde praktisert den i nesten 45 år.

Dette er forferdelige og mørke kapitler fra ubehagelig fersk historie i Norge. Og grunnen til at slike inhumane og rystende handlinger ble utført med norsk lov i hendene var nettopp at holdningene mot et helt folk hadde aksept langt inn i den norske folkesjela. I mellomtiden har både konge og regjering offentlig beklaget dette til romfolket; heldigvis og på sin plass. Og da må vi kunne kreve en viss anstendighet på debatten når vi skriver 2012. Vi kan ikke la det gå nye 45 år. Skal vi forlange at andre oppfører seg og følger gjeldende kutymer i landet vårt, kan det være greit å begynne med oss selv først.

Skal vi forby alt vi ikke liker?

Tigging opptar mange. Det har jeg fått bekreftet i uka som har gått siden jeg sist skrev om det, på nettet og via e-post. Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Det Store Spørsmålet later til å være om man skal forby tigging eller ikke. I dag er tigging lovlig, noe det har vært siden et samlet storting opphevet løsgjengerloven og tiggerforbudet i 2005, men det er allerede politiske krefter som vil innføre forbud igjen. Les mer…

Hvem er det som har problemer?

Det tigges i Norge. I Tromsø også. Hver dag ser du dem rundt om i sentrum, sittende foran en vegg, med et pappbeger foran seg. Noen sier ikke et ord. Andre rasler med begeret. Enkelte av dem spør med en forpint, teatralsk stemme. Et fåtall stopper folk på gata. Det de gjør er ikke mulig å pakke inn i et penere ord enn tigging, for det er akkurat dét de driver med. Ren og skjær tigging. De fleste av dem er av utenlandsk opprinnelse. Les mer…